Website design, Bannerdesign

Menu
 
Fangstdata

Statistik

Søgning 1999-2016
Søgning - SÆSON
TOP 30 1997-2017
Årets STØRSTE


Afstøbninger, Guiding og wobblere

Namsenlaksen 2002

FORORD

Fangstregistrering, laksetellere, yngelregistrering og skjellprøvetaking er en del av overvåkingen av laksebestandene i Namsenvassdraget og viktig for den løpende forvaltning av vassdraget. I Namsen har fylkesmannen hatt det koordinerende ansvaret for overvåkingen siden 1993. Arbeidet forgår som et samarbeide med Namsenvassdragets grunneierforening, Lakseutvalget for Namsen, Norsk Institutt for naturforskning (NINA), Statens naturoppsyn (SNO), Fiskumfoss Kraftstasjon, kommunene, Norske Skog og Sjukdomsutvalget for Namsen. Etter hvert har vi også fått et godt samarbeide med Laksebørsen i Overhalla v/G-Sport Overhalla og Laksebørsen i Grong v/Grong Fritid.

2002 var et merkelig år for namslaksen. Forsida viser hållinger som danser regndansen og vi må sannsynligvis tilbake til 1930-åra for å finne tilsvarende tørkesommer. Ingen laksefangst er registrert i Nordelva, kun 6 (seks) laks er registrert fanget i Søråa og bare 39 stk i Bjøra. Namsen klarte seg bra takket være pålagt minstevassføring på 50 m3/s, men vatnet var usedvanlig klart og varmt og fiskeforholdene var spesielle. Uten minstevassføring ville sannsynligvis fiskeoppgangen vært enda dårligere. Laksen kom tidlig og fangsten var relativt bedre i Grong enn i Overhalla. Totalt ble det fisket ca 20 tonn laks og ca 2 tonn sjøaure eller om lag halvparten av fjorårets fangst. Både Orkla og Gaula truer for tiden Namsens status som elvenes dronning.

Kilenotfiske i Namdalen ga en fangst på 76 tonn laks og 2,5 tonn sjøaure eller totalt ca 9 tonn mindre enn fjoråret. Fangstfordelingen i Namdal var 25% elv og 75% sjø.Mye oppdrettlaks rømte i Namdalen sommer/høst 2002 og som fryktet kom mye av denne laksen til elva mot slutten av sesongen og utover i september. Overvåkingsfiske med stang under Fiskumfoss viste at halvparten av fangsten var oppdrettslaks eller regnbueaure. Etter et par år med få rømminger og lav andel oppdrettsfisk i Namsen, har vi nå en foruroligende utvikling. Også i fiskesesongen er innslaget av rømt fisk økende (skjellprøver innsamles på Moum/Heggum-vallet).

Tørken var hard mot årsyngel av laks og aure, fordi nyklekt yngel er lite mobil og kan strande og dø. NINA registrerte 80% dødelighet på laksyngel i Nordelva i sommer. Eldre laksunger er mer mobile og klarte seg bedre. Heldigvis er det fire-fem årsklasser av laksyngel, slik at noen katastrofe er det ikke. Høylandet kommune er best i klassen på yngelovervåking. Bak i rapporten finnes figur som viser utviklingen i en del elver på Høylandet. Oppgangen i laksetrappene var treg, særlig pga lite vassføring i Sandøla. Totalt passerte 1200 laks Tømmeråsfossen (vel 3000 i fjor) og 277 laks gikk opp Formofossen (510 i fjor). I Fiskumfossen var det relativ god oppgang og totalt vandret ca 700 fisk opp trappa. Første laks vandret opp 7. juni, omtrent en måned tidligere enn normalt.

Steinkjer, 23/12-02

Anton Rikstad, fiskeforvalter


NAMSENVASSDRAGET I ALT

r
Total
Laks
Laks
Laks
Sjaure
Sjaure
Sjaure
x
Kg
Kg
Antall
G.snitt kg
Kg
Antall
G.snitt kg
1976
18899
17667
x
x
1232
x x
1977
21138
20183
x
x
955
x x
1978
17658
17050
x
x
608
x x
1979
28261
27434
x
4,1
827
x x
1980
24497
23796
x
4,4
701
x x
1981
22192
21559
x
4,2
633
x x
1982
22168
21738
x
4,6
430
x x
1983
19218
17763
x
4,9
1455
x x
1984
15378
13583
x
4,9
1795
x x
1985
13604
12278
x
4
1326
x x
1986
11746
10683
x
3,5
1063
x x
1987
22611
21165
x
4,9
1446
x x
1988
13032
11483
x
3,8
1549
x x
1989
31601
30456
x
4,3
1145
x x
1990
33296
32075
x
4
1221
x x
1991
26225
25681
x
3,7
544
x x
1992
34348
33843
x
4,5
505
x x
1993
33264
30072
7159
4,2
3192
4774
0,7
1994
22076
19777
5471
3,6
2299
3427
0,7
1995
28686
25610
8768
2,9
3066
4476
0,7
1996
25278
23338
5154
4,5
1941
2922
0,7
1997
21092
18743
5986
3,1
2349
2954
0,8
1998
25857
23043
6677
3,5
2814
3552
0,8
1999
23389
19551
6299
3,1
3838
3348
1,1
2000
41491
37229
11229
3,3
4262
5330
0,8
2001
41237
38159
9388
4,1
3078
3622
0,8
2002
21780
19892
5424
3,7
1888
2883
0,7

NAMSENVASSDRAGET

x
Laks
Sjøaure
x
Under 3 kg
3 - 7 kg
Over 7 kg
Totalt
Totalt
År
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
Antall
Vekt
1993
3800
6792
1626
7933
1341
12936
7159
30072
4774
3192
1994
3174
5654
1215
5442
793
7717
5417
19777
3427
2299
1995
5878
8427
1483
7422
896
8362
8768
25620
4476
3066
1996
2530
3898
1283
6401
1341
13038
5154
23338
2922
1941
1997
4213
7682
1136
5184
637
5878
5986
18744
2954
2349
1998
3800
5949
2293
12139
587
4965
6677
23043
3552
2814
1999
4420
8022
1279
5771
600
5758
6299
19551
3348
3838
2000
6790
11283
3410
16568
1029
9378
11229
37229
5330
4262
2001
4876
9746
3090
15526
1423
12887
9388
38159
3622
3078
2002
3157
5180
1553
8115
714
6597
5424
19892
2883
1888



Se tabel over samlet fangst for Nord-Trøndelag her.



x 1997 1998 1999 2000 2001 2002
Tømmeråsfoss 760 994 1528 3560 3062 1200
Formofoss 91 119 213 498 510 277
Fangster 42 117 68 160 211 14



Antall opdrettslaks, høstprøver:

Namsen
Namsenfjorden
Sør-Gjæslingan

x

n

%

1989

108

72

1990

213

47

1991

65

22

1992

68

34

1993

70

10

1994

109

32

1995

63

60

1996

123

28

1997

137

45

1998

87

28

1999

117

16

2000

123

9

2001

104

17

2002

120

48

x

n

%

1988

207

5

1989

103

8

1990

202

6

1991

146

6

1992

x

x

1993

235

7

1994

196

3

1995

339

2

1996

294

4

1997

300

23

1998

300

23

1999

300

2

2000

299

2

2001

301

3

2002

150

7

x

n

%

1990

107

58

1991

112

46

1992

63

60

1993

39

54

1994

128

46

1995

191

31

1996

57

53

1997

155

68

1998

76

54

1999

70

32

2000

36

31

2001

65

23

2002

44

32


Pressemelding
Massiv død av laksunger i småelvene

Undersøkelser gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at så mye som 80 % av årets laksunger har forsvunnet i løpet av den siste måneden med tørke. Mange eldre laksunger har trolig også dødd og dette kan få betydning for laksefiske i smålakselvene i Trøndelag og deler av Nordland i årene som kommer.

I forbindelse med et nytt forskningsprosjekt for Villaksprogrammet i Norges Forkningsråd har forskere fra NINA undersøkt hvor mye laksunger det finnes i Nordelva, ei lita sideelv til Namsen i Nord Trøndelag, som periodevis har et godt smålaksfiske. Ekstem tørke i sommer har imidlertid ført at det ikke er tatt laks i elva før sesongslutt og forskerne fikk ikke gjennomført de undersøkelsene de ønsket. De bestemte seg imidlertid for å undersøke hva tørken kunne bety for laksen. I begynnelsen av juni fant forskerne nesten 100 årsyngel (laksunger som klekket i vår) for hver 100 kvadratmeter av elvebunnen. Fem uker senere, fredag 30. august, dro forskerne tilbake til Nordelva og de fant da bare omlag 20 årsynger per 100 kvadratmeter. 80 % av yngelen var altså borte.

Årsyngelen oppholder seg normalt i strykstrekninger og undersøkelsene ble gjort i slike områder. Når det ble funnet så få årsyngel ved den siste innsamlingen ble det derfor også undersøkt om yngelen kunne ha forsvunnet ut i kulpene, men heller ikke her ble det funnet årsyngel. Den ekstreme tørken og de svært lave vannførinngene i sommer har derfor ført til unormal høy dødelighet. NINA forskerne framholder at laksunger kan dø av matmangel, av oksygenmangel når temperaturene blir høye, av sykdom eller de kan bli et lett bytte for pattedyr og fugler som har laksunger på menyen. Også mengdene av eldre laksunger har avtatt mye i løpet av sommeren (70 %), men hvor mange av disse som har dødd på grunn av tørken er det vanskeligere å si sikkert fordi større laksunger kan gå ut i kulpene når strykene blir nesten tørre. I kulpene ble det ved begge undersøkelsestidspunktene funnet større laksunger. Det er imidlertid trolig at også eldre laksunger har fått en unormal høy dødelighet i sommer.

I følge NVE har det i sommer vært ekstrem tørke i Trøndelag og Nordland sør for Salten. Regulerte elver hvor regulanten har krav om minstevannføring er nok de elvene i området som har klart seg best.

Andre små laksevassdrag i Midt-Norge som har hatt lengre perioder med ekstremt lite vann kan ha hatt lignende unormal dødelighet på laksungene, men dette er ikke undersøkt. Dersom det vi fant i Nordelva også gjelder i andre elver som har hatt svært lite vann kan dette få betydning for laksefisket i flere elver i årene som kommer, sier forskerne. Unormal høy dødelighet på årsyngel vil trolig først gi virkninger på laksefisket om 3-4 år, men om også eldre laksunger har fått en knekk vil fiskerne kunne merke det allerede i 2004 sesongen. De større elvene er trlig ikke rammet i samme grad av tørken. Nå får vi håpe at regnet som omsider kom gir vann i våre smålakselver slik at riktig mange lakser kommer opp for å gyte i høst, avslutter forskerne.

Mer info: Kontakt Forskningskoordinator Torbjørn Forseth (7380 1497, 926 43437) eller Prosjektleder Ola Ugedal (7380 1518).


Prognoser for Namsenvassdraget 2002


Prognosene for elvefangsten av laks i Namsenvassdraget for 2002 ble utarbeidet i april 2002 og ga følgende resultat:

Her er det beregnet at det var P90 - P10 = 80% sjanse for at fangstresultatet for laks < 3 kg skulle skulle ligge mellom 3700 og 5100 laks, med en mest sannsynlig fangst på 4400 laks (P50- verdien). Tilsvarende var det 80% sjanse for at resultatet for 3- 7 kg laks skulle ligge mellom 2300 og 3200 laks, med et mest sannsynlig resultat på 2700 laks.

For laks > 7 kg var det brukt to ulike modeller (A og B) for laksens sjøvandring, og disse ga ulike resultater. Begge indikerte et meget godt år for stor laks, men prognosen for modell B indikerte muligheter for et rekordår i 2002, i hvert fall i nyere tid. I skrivende stund synes elvefangstene å bli:

Laks < 3 kg: nær 3200 laks
Laks 3-7 kg: nær 1600 laks
Laks > 7 kg: 725 laks

Da blir prognosene for 2002 en kraftig overprediksjon, og resultatene svarer bare til prognosenes P5- verdi både for laks < 3 kg og laks 3-7 kg. Det betyr at det på forhånd ble ansett som < 5 % sannsynlig at resultatet for disse vektsklassene skulle bli så lavt som det faktisk ble. For laks > 7 kg er resultatet enda dårligere. I modell B var fangstresultatet på 725 laks ikke engang med i prognosens variasjonsområde, dvs. at det ble ansett å være umulig med et så lavt fanget antall laks > 7 kg som 725 stk.

Nå er ikke resultatet for laks > 7 kg på 725 stk i 2002 egentlig så svakt, det var lavere fangster enn dette i de tre årene 1997, 1998 og 1999. Resultatet i 2002 er heller ikke mye lavere enn fangstene både i 1994 og 1995. Dessuten er resultatet på 1600 laks i klassen 3-7 kg bedre enn fangstene i alle årene 1994, 1995, 1996, 1997 og 1999.

Hvorfor slo prognosene så feil i forhold til tidligere år? Forklaringen kan være å finne i figuren for vannføringen i Namsen sommeren 2002. Snøsmeltingen var ferdig allerede tidlig i mai, og en del stor laks kan ha vandret opp tidlig og deretter "surnet". Den tørre sommeren førte til at det i hele tidsrommet 01.06- 31.08 knapt var noen større vannføringsøkning som kunne stimulere stadig innvandrende laks til umiddelbar oppvandring. Vannføringen i Namsen hovedløp for denne perioden var samlet bare 45 % av gjennomsnittet i årene 1993- 2001. Sideelvene (Bjøra, Søråa og Sanddøla) var enda hardere rammet. Men nedtappingen av Tunnsjø- magasinet i juli og august forhindret en tilsvarende katastrofe i selve Namsen hovedløp. Det massive og etterlengtete regnværet kom først i dagene like etter fredningstidens start, 01.09 (se figuren). Sannsynligvis vandret svært mye laks opp i vassdraget den første uka i september, etter en lang venteperiode i Foldahavet.

Det er klare tegn til at svært mye laks har oppholdt seg i Foldahavet i stedet for å vandre for fullt inn i Namsenfjorden. Statistikken for kilenotfisket i 2002 viser at de vanligvis beste fangstkommunene, Namsos og Namdalseid, hadde en vesentlig lavere andel av av total fangst enn i de foregående årene 1993- 2001. De ytre beliggende kommunene Flatanger, Fosnes og Vikna, har derimot i 2002 hatt en mye større relativ andel av fangstene enn før. Dette gjelder i alle tre vektsklassene. Det er derfor grunn til å tro at mye laks fra Namsenvassdraget virkelig har oppholdt seg i Foldahavet i stedet for å vandre opp, sannsynligvis inntil det kraftige regnværet først i september (se figuren).

Dette tyder på at en lavere andel av innvandringsbestanden til NVD- laksen i 2002 er fanget i kilenot i forhold til tidligere år. Det samme kan gjelde for elvefisket på grunn av den sene oppvandringsepisoden tidlig i september. Da kan den reelle gytebestanden av NVD- laks høsten 2002 ha vært vesentlig større enn fangstene indikerer.

Dersom fangstandelene i sjø og elv er lave, er det også sannsynlig at innvandrings- bestandene av laks i 2002 ikke var så mye lavere enn forventet og det kan derfor allikevel ha vært et meget godt lakseår i 2002,- underliggende sett! Men inntil vi utvikler en sikrere metode på å måle/registrere/beregne fangstandelene i sjø og elv, forblir dette spørsmålet ubesvart.

Men en lærdom er gjort i 2002: Det må tas enda større høyde for følgene av ekstremvariasjoner i vannføringen i Namsenvassdraget når det skal lages prognoser.


Arbeidet med en forvaltningsplan for namsblanken er kommet i gang. Her kommer til orientering forord og innledning i rapporten:

OVERVÅKING AV NAMSBLANK ,


Gytemoden namsblank (hannfisk) fanget på garn i Namsen v/utløpet av
Tunnsjøelva 17. oktober 2001. Lengde: 26, 24 og 22 cm.

Forord

Namsblanken er en verdensberømt namdaling. Den synes ikke direkte truet i dag, men den er likevel såpass spesiell og viktig i Namdalens fauna at fylkesmannen initierte utarbeidelsen av en forvaltningsplan eller overvåkingsplan våren 2001. På møte i Namsskogan 3. april 2001 ble det nedsatt et arbeidsutvalg bestående av følgende personer:
· Jarle Fløan, Namsskogan Fjellstyre
· Roy Svaliaunet, Namsskogan kommune (erstattet av Tore Bjørnstad høsten 2001)
· Thor Aage Nesser, Grong kommune
· Anton Rikstad, fylkesmannens miljøvernavdeling (sekretær)

Arbeidsutvalget har ansvar for framdrift, økonomi og rapportering.
Det er bevilget kr 20.000 fra Statens Fiskefond og kr 20.000 fra Fiskefondet for Namsskogan til arbeidet.


Innledning

Laksen danner bare unntaksvis rene ferskvannsbestander, dvs. den vandrer ikke ut i havet under oppvekst, men lever hele sitt liv i ferskvatn. Slike bestander finnes i en del nord-amerikanske vassdrag, i de største av de europeiske innsjøene som Ladoga og Onega i Russland, Saimaa i Finland og Vennern i Sverige. I Norge er det kjent reliktlaks fra Nidelva ved Arendal (utryddet), Otra ved Kristiansand (nesten utryddet) og i Øvre Namsen. Det vanlige er at ferskvannsstasjonær laks lever i tilknytning til innsjøer. Blanken i Namsen er helt spesiell i europeisk sammenheng fordi den lever på elvestrekninger uten større innsjøer. Dessuten representerer namsblanken Norges eneste relikte laksebestand som fortsaatt kan betegnes som mangfoldig og intakt.

Den relikte laksen i Namsen, småblanken eller namsblanken, ble først "oppdaget" av daværende fiskerikonsulent Magnus Berg i 1949 og beskrevet i 1953 (Berg 1953) etter tips fra lokalbefolkningen (Karl Gudmundsen på Namsskogan). I det videre velger jeg å bruke navnet "namsblank", da dette navnet bedre angir hvor fisken finnes.


Namsen v/Kjelmyrfoss er en god biotop for namsblank.


Oversikt over pågående forskning/forvaltning i Namsenvassdraget:

1. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) i samarbeide med Namsenvassdragets grunneierforening, Norske Skog og fylkesmannens miljøvernavdeling: Radiomerking av 15 laks i Tømmeråsfossen. Formål: Undersøke virkningen av Møllefosstrappa, samt få mer kunnskap om laksens vandringer videre oppover i Sandøla. Pga tørkesommeren ble kun 6 laks merket i 2002. Budsjett: kr 50.000 pluss dugnad.
2. NINA forsøker å indentifisere laksestammer ved hjelp av fiskens sammensetning av sporstoffer/grunnstoffer. Bjøra, Namsen og Sandøla er med. Målet er å kunne identifisere laks, for eksempel fanget i Norskehavet. Forsøkene er lovende.
3. Prognosering av lakseinnsiget til Namsen har vært førsøkt de senere år. Arbeidet ledes av Jan Harald Augustson, Norsk Hydro i samarbeide med NINA og fiskeforvalter. Prognosen er tenkt å danne grunnlag for framtidige laksekvoter i elv og sjø.
4. Havforskningsinstituttet v/Øystein Skaala driver forskning på gentransport fra oppdrettslaks til villaks. Dette er meget aktuelt i forbindelse med de store rømminger vi tidligere har hatt i Namdalen. Namsenlaksen er med i forsøkene, et større utvalg prøver ble tatt av namslaks høsten 2000. Rapport kommer i 2003.
5. NTNU (Universitetet i Trondheim) v/Ole Kristian Berg arbeider med energibudsjettet til namslaksen. Prøver er samlet inn v/Selægghylla. Rapport er lovt i 2003.
6. Overvåking av namsblanken (reliktlaks) i Øvre Namsen er kommet i gang som et samarbeide mellom Namsskogan kommune, Namsskogan fjellstyre, Grong kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling. Forvaltningsplan skal utarbeides i 2003.
7. NINA overvåker andel oppdrettslaks i Namsen, både i sommerfisket og i gytebestanden. Sommerprøver innsamles av Per Olav Moum og høstprøver av Statens naturoppsyn (SNO), grunneiere og fiskere. Prøvestasjonene er Nedre Fiskumfoss og Sellægghylla. Resultatene er presentert foran i denne rapporten.

Lakseutvalget for Namsenvassdraget (interkommunalt utvalg)
Medlemmer: Eystein Fiskum, Høylandet kommune - leder
Gidsken Sellæg Asbøll, Overhalla kommune
Trine Riseth, Overhalla kommune - sekretær
Asle Kierkol, Grong kommune
Thor Åge Nesser, Grong kommune
Tone Løvold, Namsos kommune
Tor Aursand, Namsos kommune
Tom Riise Hansen, Namsenvassdragets grunneierforening
Per Storli, Sjukdomsutvalget for Namsen
Anton Rikstad, fylkesmannes miljøvernavdeling


Laksebørsen for Grong v/Grong Fritid
Kontaktperson: Sjalg Åkerøy, 7870 Grong

Laksebørsen for Overhalla v/G-Sport Overhalla
Kontaktperson: Rune Lassemo, 7863 Overhalla


Figur/tabell ovenfor viser tettheten av laksunger pr 100 m2 i elver på Høylandet



Store mengder døde elveperlemusling i Bjøra, også et resultat av tørkesommeren.


Af Anton Rikstad, fiskeforvalter Nord-Trøndelag 23/12-2002

Nyt fra:

Namsen.dk

-gruppe

Laksefiske i NVD


NVGF


Copyright - namsen.dk

Seneste opslag i Facebook-gruppen "Laksefiske i Namsen vassdraget":